1.1.16

offroadfinnmark 2008 dag for dag - fortalt av Gerit Pfuhl og Lasse Ørnebakk

Eneste kvinnelige deltaker, Gerit Pfuhl, og Lasse Ørnebakk har lest inn på diktafon under rittet, i tillegg til at de har notert ned høydepunktene fra konkurransen. Sammen med Tor Oskar Thomassen ble de til slutt nummer to i testrittet 2008. Nedenfor følger deres beretning fra rittet.
Red. Sigrid Aas



PROFIL: GERIT PFUHL
Alder: 28
Nasjonalitet: Tysk/Norsk. Bor i Trondheim, har bodd i Norge til sammen 5 år.
Meritter: Sykler maraton NC maraton K elite, noen seire. Har syklet Trondheim-Nordkapp, Styrkeprøven med terrengsykkel og Jotunheimen Rundt.



PROFIL: LASSE ØRNEBAKK
Alder: 35
Nasjonalitet: Norsk, kommer fra Kvænangen i Nord-Troms
Meritter: Nr. 10 i Harstadrittet, nr. 13 sammenlagt i eliteklassen i tour de Andørja
nr. 4 i klassen 30-40 i Kvænangsrittet, vant offroad klassen i Tour de Lax.


Dag 0
Generelt: De deltakerne som ikke allerede bor i Alta ankommer med bil og fly. Turen bærer rett til Høyskolen i Finnmark der idrettsavdelingen står i beredskap for å teste laktat, maks o2, hemoglobin, blodsukker, urinkonsentrasjon og kroppssammensetning før rittet. Planen er å re-teste etter konkurransen og deretter forske på resultatene. Finpuss på utstyr og logistikkrelatert planlegging er i fokus.

Dag 1 - konkurransen starter med prolog opp Halde, aka Soria Moria slott!


Generelt: Prologen går av stabelen med start nede ved fjorden og klatring opp til Halde - et populært turmål der stien slynger seg opp en spiss fjelltopp. Det historiske nordlysobservatoriet pryder toppen og gir assosiasjoner til Soria Moria og diverse Disneyslott. Etter konkurransen vanker det Bidos på både deltakerne og tilskuere.
Gerit: Prologen startet ikke før klokken 22 og jeg slet litt med å finn rytmen opp bratte bakker med trillesteiner og til dels teknisk terreng. Jeg hadde regnet med å bruke 80-90 minutter til toppen, men klarte det på 70 minutter og var fornøyd med det. Det var en del publikum underveis og god stemning. På grunn av lavt skydekke fikk vi dessverre ikke se utsikten som sies å være meget bra vanligvis. Jeg kom meg ikke i sengs før kl.2 om natta - litt i seneste laget med tanke på det som venter.
Lasse: Det var moro å sykle oppover fjellet, dessverre punkterte jeg og måtte låne slange fra en annen deltaker. Jeg skiftet slange ganske kjapt, men idet jeg nærmet meg toppen punkterte jeg nok en gang. I stedet for å skifte slange leide jeg sykkelen til toppen og tiden ble ikke allverden. Det var delig med mat på toppen, synd med utsikten og at jeg ikke fikk syklet ned pga punkteringen.

Dag2 - Første etappe. Gerit, Lasse og Tor Oskar Thomassen sykler Alta-Sørstraumen
Generelt: Egentlig skulle kun Gerit og Lasse være på lag, men ettersom Tor Oskar Thomassens makker ble forkjølt før prologen slår han seg sammen med de to. De konkurrer mot to andre lag og starter sist på bakgrunn av prologtidene. Strekningen Alta-Sørstraumen er omtrent 8mil i terrenget og laget bruker 8t.
Gerit: Litt lite søvn på grunn av at vi var sent ferdig i går, men vi pakker bagen og gjør oss klar for start. Åpnningsseremonien er i 13 tiden og vi starter kvart over tre, et kvarter etter lederlaget. Den første delen av dagens etappe er fin, men så blir det vått, og etter hvert blir jeg veldig kald. Får ikke varmen i kroppen igjen og vi må krysse flere bekker. Det er veldig fin natur underveis med fin utsikt over Alta og på slutten Sørstraumen. Ned mot Sørstraumen er det en bratt utforkjøring og det er deilig å komme fram til varm mat og drikke. Jeg dusjer og får tørket klærne, kroppen føles topp igjen og jeg har ikke blitt forkjølt.
Lasse: Det er fint å sykle i lysløype første biten. Når vi tar av mot fjellet må vi klatre opp lenge før det slakker ut igjen på vidda. Vanligvis er alt dette syklbart, men ettersom det er ekstremt vått i marka i sommer er det enklere å leie sykkelen opp i de bratteste kneikene. Store deler av strekningen går på snaufjell og vi har kraftig motvind. Det er en fin nedkjøring mot Baddern og Sørstraumen på slutten, og vi velger å overnatte for å bevare døgnrytmen.  

Dag 3 - Sørstraumen - Kautokeino
Generelt: Laget støter på ulendt terreng. Tor Oskar mister bremsene og Gerit har pedalproblemer. Myggen er intens.
Gerit: Vi starter tidlig om morgenen og opplever en fin "oppsykling" på omtrent 2 t fra fjorden og til det høyeste punktet. Deretter er det fint sykkelterreng og mye fin natur og nydelig utsikt. Temperaturen er akkurat passe og myggplagen er ikke så ille en stund. De siste fire km før Reisavann er imidlertid veldig kupert og teknisk, vi blir ikke skadet med unntak sko-cleaten min. Tor Oskar får problemer med bremsene, han mister oljetrykkettrykket og vi får ikke fikset det.
Ved Reisavann spiser vi litt og forsøker å fikse skoen, men nå går pedalen i stykker, så jeg må klare meg så godt jeg kan. Tor Oskar har fortsatt ikke brems.
Mot Kautokeino er det vanskelig terreng med myr og bekker. Tor Oskar klarer på mirakuløst vis å komme seg velberget ned bratte utforkjøringer uten brems, han bruker skoene som bremser og overtrekkene er helt ødelagt til slutt.
Vi må leie sykkelen i over 10km og det er vanvittig med MYGG. De stikker gjennom tightsen og det gjør vondt, i tillegg til den ødelagte pedalen. Det er en velsignelse å komme fram til sjekkpunktet i Kautokeino og mat, myggolje samt ny pedal.
Lasse: Det er mye stigning i starten fra Kvænangsbotten og opp mot Abbo, vi klatrer opp en teknisk vanskelig bakke med 140 høydemeter. Total stigning er 940 høydemeter. Når vi kommer opp på vidda er det ganske flatt, men kupert og teknisk inn mot Reisavann. Vi går i perioder. Det er vindstille og jeg ser fisken vake i kjente fiskevann, det napper litt i høyrehanda, jeg har lyst å fiske.
Tor Oskar har utviklet en egen bremseteknikk med å sette skoene nedi i utforkjøringene, det er en prestasjon at han klarer seg såpass bra. En gang kommer han bak meg og roper ut at jeg må flytte meg idet han sikter mot nærmeste myr for å dempe farten.
Mot Kautokeino går vi i over en mil, terrenget er ikke syklbart og i noen km er stien borte for oss. Jeg ser to rev, noen rein og en del ryper. På slutten er det nedkjøring langs firhjulingspor til vi kommer på asfalten i Kautokeino der vi skal overnatte.

Dag 4 - Kautokeino - Mollisjokk
Generelt: Bremsene fikset, men så ryker de igjen... Lettsyklet terreng krydret med ei stri elv.
Gerit: Nå har vi sovet i Kautokeino og jeg har fått ny pedal. I tillegg har jeg fått en myggsalve som funker, det er en utrolig lettelse. Strekningen til Mase går lett, det er fint terreng og når vi kommer fram tar vi en mat- og drikkepause. Etter Mase sykler vi litt oppover igjen, vi skal mot Sousejavre.
Bremsene til Tor Oskar ryker igjen og han må sykle uten helt til Sousjavre. Det går hardt utover sko og overtrekk.
Det er fint terreng, men noen bekker og en stor elv. Strømmen er så sterk at jeg kommer meg ikke over alene, Lasse må hjelpe meg over. Myggplagen er ikke så ille nå, jeg har blitt vant til de i tillegg til at salven virker. Fra Sousejavre til Mollisjokk går det litt sakte, Tor Oskar har gått tom for energi og vi må ta tiden til hjelp. Det er deilig å komme fram til Mollisjokk med god mat og en natt uten mygg!!!
Lasse: Kautokeino - Mase er lettsyklet, rene restitusjonsøkten. Ser en del rein. Tar en pause i Mase. Derfra og mot Souseavre ser vi mange fine fjell i horisonten og det er kjempefint sykkelterreng, selv uten sti et stykke. Nok en gang får Tor Oskar bremseproblemer, løsningen blir nok å bytte ut sykkelen ved neste sjekkpunkt.
Før vi kommer til Sousejavre må vi krysse ei stri elv, vannet når oss til hoftene, det er flomår! Jeg må holde i Gerit for at hun ikke ska bli tatt av strømmen, vi bærer syklene over hodet for å få de over. Før Sousejavre ser vi et lite hus på en plass der man virkelig ikke "skulle tru at nokon kunne bu", men det bor altså noen der likevel. Tor Oskar får byttet sykkel og vi tar en lengre stopp for å skifte utstyr og spise litt.   
Mot Mollisjokk er det fint sykkelterreng. Vi ser masse ryper og møter på fiskere med fluestang. Vi overnatter i Øvre Mollisjokk og vi nyter de beste sengene på hele turen. Til mat får vi hjemmesaltet laks og god bevertning, klærne tørker i badstua. Deilig.

Dag 5: Mollisjokk - Skoganvarre, 23 timer i strekk!!!
Generelt: God mat og fristende senger underveis
Gerit: Fra Mollisjokk til Ravnastua hadde det gjort seg med fulldemper, jeg har hard-tail og får vondt i akillesen. Fra Ravnastua sykler vi innom Karasjokk for en to-timers obligatorisk pause. Etter det sykler vi til Valjok på godt merkede løyper. Jeg blir litt nummen i venstre arm på grunn av mye bremsing. I Valjok får vi god mat og blir fristet av varme senger i Lavoen som venter på oss der. Men vi valgter å fortsette mot Skoganvarre. Vi bommer på løypa en plass og må store deler. Jeg trøster meg med at ingenting kunne være verre en Reisavann tidligere i rittet og prøver å tenke positivt idet regn og sludd skyller over oss. Jeg er veldig trøtt. Det er godt å komme fram til sjekkpunktet etter å ha syklet i nesten et døgn.
Lasse: Fulldemper snacks fra Mollisjokk til Ravnastua, det er flatt men masse steiner og teknisk krevende terreng. De andre på laget har ikke fulldemper og de sliter i det ulendte terrenget.
Fra Karasjok til Valjok er terrenget mer sykkelvennlig. Vi ser to elger, derav en diger elgokse på 5-6 år. I Valjok blir vi møtt av et overdådig matbord og den beste maten på hele turen. Yoghurt, grønsaker, frukt, pålegg og mer til. Sengene i lavoen er forlokkene, men vi må videre mot Skoganvarre der vi skal overnatte.
Vi sykler en del oppover i starten fra Valjok til Skoganvarre og stien er fin. Men så blir stien utydelig, vi mister stien og må bære syklene i nærmere tre mil. Tilslutt kom vi innpå sti igjen og fant sjekkpunktet i Skoganvarre etter en laang etappe.

Dag 6: Skoganvarre - Alta
Generelt: Det som skulle ta 4 timer tar 10 timer. Tunge øyelokk, men jernviljen spiller inn og laget nærmer seg konkurrentene
Gerit: Jeg våkner med stor vilje til å fullføre rittet. Etter anslag skal distansen ta fire timer. Vi har for sikkerhets skyld beregnet 6-7 timer. Det hele viser seg tilslutt å ta 10 timer. Heldigvis er det veldig pen natur underveis, jeg opplever noe utenom det vanlige.
Det blir tyngre og tyngre å holde konsentrasjonen oppe, øyelokkene er tunge. Vi stopper i Bojobaski for å spise og lade opp for det siste strekket.
Det siste stykket inn til Alta skal gå an å sykle hele veien. Det er egentlig greit at vi blir ganske våt etter å ha krysset noen bekker, det hjelper på konsentrasjonen. Rittet avsluttes gjennom byløypa og vi får en stor velkomst, lokalpressen er på plass i tillegg til andre skuelystne klokken 09 torsdag morgen. Vi er ikke langt unna de andre ved målgang og har tatt mye innpå på slutten.
Det har vært en utrolig tur med mye fin natur. Kroppen er sliten men jeg kommer meg fort igjen, jeg er med til neste år også - med forbehold om en fulldempet sykkel!
Lasse: Det er fint sykkelterreng nesten hele veien, foruten noen kilometer der vi ikke fant riktig trase. Fin utsikt med fjell og viddelandskap så langt øye rekker. Estimatet for turen var helt feil og det tok mye lengre tid enn forventet. Vi koser oss i terrenget fra Bojobaski til sentrum, foruten en gå-bakke holder vi ganske stor fart den siste biten. Vi har nærmet oss lederlaget de siste dagene og vi er kun en time bak de i mål. Det har vært en fantastisk naturopplevelse, jeg tenker med glede på alle de frivillige som har tatt imot oss på sjekkpunktene og i mål med stor iver og velvilje. 

No comments: